Verneområdene i Reisadalen

Reisa Nasjonalpark, som omfatter ca 803 kvadratkilometer i Nordreisa kommune i Troms, blei freda 28. November 1986. Hensikten med fredninga er å bevare et tilnærma uberørt fjell- og dalområde og gi folk adgang til friluftsliv der.
Samtidig blei et ca 81 kvadratkilometer stort tilgrensa område nordvest for nasjonalparken oppretta som Raisduottarhaldi landskapverneområde.

Det som preger landskapet er de trange daler og kløfter som skjærer seg gjennom den høgereliggende fjellvidda. Området er rikt på elver og vassdrag, og i området sør ved Raisjavri finner vi myr- og våtmarksområder med små innsjøer og vann. Nasjonalparken har innlandsklima med ca 200 vinterdager. Om sommeren er kort, kan temperaturen likevel bli høge.

Kartet viser omrisset til reisa nasjonalpark, fra Siema til Reisavann og med en avstikker innom Njallaavzi
Det er selvsagt ikke korrekt å si at Reisaområdet er uberørt. Området har fra gammelt av vært svært viktig for jakt, fangst og fiske. Hovedsaklig har Kautokeinosamene og den fastbeboende befolkninga i Reisadalen utnyttet ressursene. Dalens befolkning er for en stor del samisk og særlig finsk. Finnene eller kvenene slo seg ned da det ble vanskelige tider i Finnland på 1700-1800 tallet. I dag er Nordreisa kommune preget av de tre stammers møte.

Furuskogen har vært utnyttet til tjærebrenning og trevirke. tjærebrenningen har pågått til langt inn i vårt århundre, og en sjelden gang tennes det fortsatt ei tjæremile.
Nasjonalparken og områdene omkring brukes til vår- og høstbeite for tamrein. I sommermånedene er reinen lenger ut mot kysten. Reindriften er moderne og kommer av og til i konflikt med siktemålet om å bevare naturlandskapet så intakt som mulig. Noen få personer fra Nordreisa driver fortsatt snarefanfgst etter ryper om vinteren.

Adkomsten til nasjonalparken skjer enten fra Kautokeino fra veien til Biddjovaggi eller fra Storslett med bilvei til Saraelv. For å nå parken må du gå noen kilometer, hvis du ikke tar elvebåt inn til nasjonalparkgrensa ved Sieimma. Det er også mulig å ta seg inn fra Kåfjord etter anleggsvei fra Guolasjavri. Nord-kalottruta er merket som turiststi mellom Kautokeino og Saraelv. Herfra går den videre mot finskegrensa. Det finnes ubetjente hytter og åpne husvære.

Fiske og jakt er tillatt etter gjeldene regler, men fiske og jaktkort, fisketrygd- og jegeravgift må løses. Informasjon må fås fra Statskog Troms, Storslett.

De viktigste fredningsbestemmelsene

Vernet innbefatter vern mot ny teknisk inngrep av enhver art, unntatt er vedlikehold av eksisterende anlegg. Fylkesmannen kan gi tillatelse til reindrifts- og oppsynshusvær, bygning av bruer og klopper og merking av nye stier og løyper. Vegetasjonen er freda, med du kan ta nedfalt virke til bål på stedet, og ellers plukke matsopp og bær. I visse tilfeller kan fylkesmannen tillate uttak av brensel til hytter og gammer. For viltet gjelder viltlovens bestemmelser. Motorferdsel, herunder landing med luftfartøy, er forbudt. Unntak gjelder for oppsyn, reindriftens snøscooterkjøring og bruk av motorbåt på Raisjavri og elvebåt på reisaelva.

Videre er det tillatt med snescooter i vedtatt løpe til Somajavri t.o.m. 1 mai. Fylkesmannen har gitt midlertidig og begrensa tillatelse til barmarkskjøring for reindriften. All forsøpling er forbudt. Ferdslen skal skje hensynsfullt og aktsomt. Kommersiell turisme er forbudt, unntatt elvebåtferdselen.

Forvaltning

Fylkesmannen i Troms, miljøvernsavdelingen, Tromsø.

Oppsyn

Statskog Troms, Fjelltjenesten, Storslett.
Den lokal medvirkningen skjer gjennom Rådet for Reisa nasjonalpark som er et kontakt organ for brukerene og forvaltningen av verneområdene. Rådet er sammensatt av representanter fra Nordreisa kommune, Statskog, Vest Finnmark reinbeiteområde, Nordreisa båt- og snøscooterforening, Nordreisa naturvenlag, Nord Troms Kraftlag, Nord Troms Museum, Troms turlag og Nordreisa jeger- og fiskelag. Sekretariatet for rådet er miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Tromsø.

Tips en venn
Tips en venn
eller del på..


Here, fishy fishy fishy...