Årets telling av gytelaks
Om tellingen
Gytefiskellingen er en del av et omfattende overvåkingsprogram som sammen med yngeltelling, prøvefiske etter oppdrettslaks og gode rutiner for innrapportering av fangst, gir oss gode indikasjoner på laksebestandens tilstand.
 |
| Elvebåtfører Bjørn W. Mikkelsen i aksjon under gytefisktellingen. Foto: Jan A. Johansen |
Resultater fra tellingen
Under årets telling deltok til sammen 10 dykkere og 5 elvebåter. Tellingen ble gjennomført den 13.september. Tellingen omfatter ca 70 kjente kulper/gyteområder. Forholdene med hensyn på sikt var ikke spesielt utfordrende sammenlignet med fjoråret, med unntak av området nedenfor Elveskog i sone 3, hvor elva gravde leire, og gjorde at sikten var maksimalt 3 meter. Tellingen ble derfor avsluttet her. Sone 2, og deler av sone 1 er derfor ikke snorklet. Det er dermed en betydelig strekning som ikke er snorklet, og laks som ikke er observert.
Årets telling og beregning av laksens observerbarhet ga et resultat på 893 laks fordelt på 317 storlaks, 299 mellomlaks og 425 smålaks . Dette tilsvarer en biomasse hunnlaks på 3100 kg hunnlaks, og det utgjør omtrent 85 % av gytebestandsmålet. Det betyr at mengden biomasse hunnlaks ligger 15 % under det som er gytebestandsmålet. Dette er det laveste nivået på gytebestanden vi har observert siden vi startet en systematisk og omfattende overvåking i 2008.
 |
| Dykkere driver på linje gjennom kulpen. Foto: Jan A. Johansen |
Gytebestandsmålet, forvaltningen og konsekvenser for Reisaelva
For Reisaelva er kravet fra forvaltningsmyndighetene at det skal være minimum 3652 kg hunnlaks som gyter som høsten. Det er det som kalles gytebestandsmålet og er det minimale antallet gytefisk som behøves for å gi maksimal bærekraftig avkastning fra bestanden. Forvaltningsmålet for en bestand er definert som nådd når det i gjennomsnitt over en måleperiode på fire år er minst 75 % sannsynlighet for at gytebestandsmålet er nådd. 439 laksebestander har fått satt et gytebestandsmål av vitenskaplig råd for lakseforvaltningen forslag til gytebestandsmål som igjen er utarbeidet av ulike forskergruppe. Vitenskaplig råd består av fageksperter som gir råd til Miljødirektoratet om hvilke biologiske produksjonskrav som bør settes til de enkelte vassdrag. Dersom Reisaelva ikke oppnår gytebestandsmålene, vil fisket bli strengere regulert. Spesiell fokus er det på såkalte nasjonale laksevassdrag. For å sikre de viktigste laksebestandene særskilt beskyttelse i vassdrag og fjordområder, opprettet Stortinget nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Reisaelva er en av 52 nasjonale laksevassdrag og Reisafjorden er en av 29 nasjonale laksefjorfer. Ordningen skal gi disse bestandene en spesiell beskyttelse mot menneskelige inngrep.
Når det gjelder de øvrige delene av overvåkingsprosjektet – yngeltelling og skjellprøver, vil vi komme tilbake til dette når resultatene foreligger.
Media
Del artikkel
Skriv ut
