Området og landskapet
Av: Bjørn Fossli Johansen
Reisadalen strekker seg i nordvestlig retning fra et viddelandskap i sørøst gjennom et mer alpint landskap nærmere kysten i nordvest. Naturen er spesiell, med trange daler og kløfter som skjærer seg ned som en stor canyon i fjellvidda omkring.
Her finnes både eldre og nyere landformer av stor geologisk interesse. Hovedelva og sideelvene danner en rekke fosser, Mollisfossen og Imofossen er de mest kjente. Vegetasjonen og dyrelivet er rikt og særprega.
Ved Imo går elva gjennom et smalt gjel, som er 1 km langt og 50-75 meter høyt. Her finner vi Imofossen (Imogorzi), som er den største fossen i hovedelva. Sørover til samløpet med Njallajohka er dalen trang, men dalsidene er ikke fullt så høye som lengre ned og nord.
 |
| Reisadalen mot nord fra Cievras. Caravarri skimtes i det fjerne. |
Nedbørsfeltet
Nedbørsfeltet dekker 2692 kvadratkilometer aom er 3/4 av arealet i Nordreisa kommune. 85% ligger over skoggrensa. Hovedelva, Reisaelva/Raiseatnu, har en lengde på omtrendt 12 mil fra Raisjavri til utløpet i sjøen.Reisadalen
Fra Saraelv sørøstover til Imo blir dalen stadig smalere, med bratte dalsider. Reisaelva slynger seg i dalbotnen uten store fosser. En rekke sideelver og daler munner ut i hoveddalen med Giebaavzi som den mest markerte kløfta og Mollesjohka som den største sideelva. Flere fosser pryder dalsidene. Størst er Mollisfossen (Mollesgorzi) med en høyde på 269 m, hvorav de nederste 140 metrene er fritt fall.Ved Imo går elva gjennom et smalt gjel, som er 1 km langt og 50-75 meter høyt. Her finner vi Imofossen (Imogorzi), som er den største fossen i hovedelva. Sørover til samløpet med Njallajohka er dalen trang, men dalsidene er ikke fullt så høye som lengre ned og nord.
Raisjavri/Raisvuopmi
Raisjavri (5.1 kvadratkilometer) er hovedkilden og den største innsjøen i vassdraget. Herfra renner Raiseatnu først gjennom et relativt flatt viddelandskap, for så å danne ei trang kløft før samløpet med njallajohka. Områdene ved Raisjavri tilhører Finnmarksvidda, med ganske små høgdeforskjeller, mange vann, vidstrakte myrer og glisne fjellbjørkeskoger.Njallaavzi
Njallaavzi er en fortsettelse av hoveddalføret sørover mot finskegrensa. Det er en trang dal som skjærer seg ned i den flate fjellvidda omkring. Njallajohka renner fra fjellvidda i vest ned i Njallaavzi. Helt i sør faller flere kløfter ut i hovedgjelet, Jiehtanagorsa er den største og mest kjente av disse.Fjella øst for dalen
Øst for Reisadalen og nord for Raisjavri finner vi hovedsaklig høgfjellsområder, men Beahcagal-halti (1324 m.o.h) mot Kvænangen, som det høgste. Fjella er avrundet, og elvedalen er stort sett grunne. Et markert unntak fra dette er Giebaavzi. Like øst for hoveddalen, ved nedre del av Mollesjohka ligger Mollesvuopmi. Det er et 30 kvadratkilometer stort småkupert platå, kledd med bjørkeskog.Fjella i vest
Vest for Reisadalen og Njallaavzi finner vi høgfjellsområder med liknende topografi som på østsida. Lengst i vest, ved grensa mot Finnland, rager fjellmassivet Raisduottarhaldi 1361 m.o.h. Her markerer en noe lavere topp både selve riksgrensa og høgste punkt i Finnland. Vest for Reisadalen skjærer to store dalkløfter seg ned i fjellområdene. Det er Puntavaggi/Puntadalen og Juvosvaggi/Josdalen. Fra de vestre delene av Josdalen går den 25 km lange Samuledalen - Kildalen/Sapmavaggi nordover som er Reisadal i miniatør.
Media
Del artikkel
Skriv ut
Here, fishy fishy fishy...
