Del 4
Kontinentalt klima
Dette viser en annen side ved Njallaavzi: Det sterkt kontinentale klimaet. Området ligger i regnskygge bak Lyngen/Storfjord-massivet og Halti-massivet. Sommernedbøren er nesten halvparten i forhold til Storslett. I 1975 hadde vi ti dager godvær og 20 varmegrader i Njallaavzi, mens det var nordvest og 6-8 grader ved kysten.Dalen ender ved Deadnumuotki - "eidet mellom to vann". Her er det bare en smal rygg mellom Njallaavzi og den store finske elven Poroeno. En gang stod det trolig en stor sjø her, med to utløp, den ene til Njallaavzi. Landheving og graving endret løpet, men på det laveste er det fremdeles bare 5 meter nivåforskjell mellom elvene. Dette gir også forklaring på hvorfor det i dag er en relativt liten elv i en stor dal i øvre Njallaavzi.
Ved Deatnu er det også palsmyrer, en slags "flekk-tundra" der islinser i myrene kan lage torvhauger så store som hus. Palsen smelter mot sør og vokser mot nord, slik at den kan "gå" bortover myra. Øst for denne myra ligger den store sjøen Saitejavri, som også har østfisk - sik, abbor, gjedde, ørekyt, og andre - som i Finnmarkselvene. Fossene i Nieidaavzi forhindrer at disse fiskene kommer ned i Njallaavzi.
Gulsildren er vanlig i fjellet og ned mot sjøkanten i kyststrøkene fra Vestlandet og nordover. |
Og her - ved grenserøys 309, "Treriksrøysa" mellom Troms, Finnmark og den finske ishavskorridoren - forlater vi det eventyrriket som burde fått gi nasjonalparken navn. Og vi overlater ordet til Idar Kristiansen:
NJALLAAVZI |
Here, fishy fishy fishy...