Del 3
Det er nok beviset for at den isolerte forekomsten i Nord Troms har vandret inn over bergkløftene i Njallaavzi. Det er en merkelig dal, fordi de største elvene er sideelver. Njallajohka fra vest, Nieidejohka fra øst.
Svaret på gåten finnes lengre oppe, i den såkalte gorsa-området, der Fanden, ifølge Ivar Kristiansen, har hatt fem fingre med i spillet.
Poeten har sin egen måte å si det på, og Idar ville aldri blitt lei seg om jeg presenterer en mer vitenskapelig forklaring på det samiske naturbegrepet gorsa: Det er en vill dal, nærmest en kløft, der det enten bare er en lite bekk eller slett ingen bekk. Samene har forstått at en slik dal er ulik et elvejuv - avzi - fordi ganske andre krefter enn den vesle bekken må være årsak til formasjonene.
Forklaringen er den samme her som i Ahmavuopmi: På finsk side lå det en gang på slutten av istiden en stor sjø. Ut fra den gikk det fossende elver, som med stor kraft grov ut ut de fem gorssaene på norsk side. Når vi går oppover Njallaavzi kommer vi først til rester etter graving og grunnboring. Her slo Geiger-telleren ut for en geolog på sekstitallet, og de militære kravene var nådeløse: Grav mer! Heldigvis var malmen for "fattig", som det heter. Fattigdom kan av og til være til velsigning.
Uranet i dalen er "fattig". Men hvilken verdi har "fattig" og "rik" i denne sammenhengen? "Rikdom" for hvem? Hva er større rikdom for de fattige og utnyttede folkemassene i verden enn krystallklart kildevann? Det er bare det at de ikke kan kjøpe det av oss. I Beirut i 1979 ga jeg Yassir Arafat et bilde av Mollisfossen, og sa: "Ingen skal få denne fossen til kraftutbygging. Men da de brutale falangistene omringet Tel Al Zaatar og skjøt ungene som hentet vann, da skulle jeg gjerne gitt de en norsk kilde".
Jeg så for meg Rasseaddjatgorsa akkurat da.
Forklaringen er den samme her som i Ahmavuopmi: På finsk side lå det en gang på slutten av istiden en stor sjø. Ut fra den gikk det fossende elver, som med stor kraft grov ut ut de fem gorssaene på norsk side. Når vi går oppover Njallaavzi kommer vi først til rester etter graving og grunnboring. Her slo Geiger-telleren ut for en geolog på sekstitallet, og de militære kravene var nådeløse: Grav mer! Heldigvis var malmen for "fattig", som det heter. Fattigdom kan av og til være til velsigning.
Isklart kildevann - nok til en storby
Ferden går videre gjennom tett mannshøye vier. Innimellom lyser lappflokken opp. Mot den lave kveldssola ser vi siluettene av en trollfamilie med ungene på ryggen. Vi er ved Rasseaddjatgorsa - Gresskildegjelet. Her er den beste leirplassen i Njallaavzi, rett ved en iskald elv. Neste dag kan vi trenge inn gjennom veggen av tettvokst vier, som her er flere meter høy setervier. Denne største vieren i Skandinavia blir i dag utforsket av svenskene med sikte på energiskog. Langt inne i de frodige naturengene er det en åpning i skogen, der den iskalde elven strømmer rett opp av bakken. Her kunne en hel storby fått friskt drikkevann.Uranet i dalen er "fattig". Men hvilken verdi har "fattig" og "rik" i denne sammenhengen? "Rikdom" for hvem? Hva er større rikdom for de fattige og utnyttede folkemassene i verden enn krystallklart kildevann? Det er bare det at de ikke kan kjøpe det av oss. I Beirut i 1979 ga jeg Yassir Arafat et bilde av Mollisfossen, og sa: "Ingen skal få denne fossen til kraftutbygging. Men da de brutale falangistene omringet Tel Al Zaatar og skjøt ungene som hentet vann, da skulle jeg gjerne gitt de en norsk kilde".
Jeg så for meg Rasseaddjatgorsa akkurat da.
Det er tre andre gorssaer nærmere grensen: Den første er i hoveddalen. Nummer to er Mirkugorsa - Giftjuvet - der vannet er stillestående i kulper med mye blågrønnalger. Her skulle verken folk eller rein drikke!
Den neste er Goikegorsa - Tørrgjelet. Også her kommer elva opp av bakken. Ovenfor kilden kan vi enkelte plasser høre den underjordiske elva når vi lytter mot marka. I fjellveggen her bygger taksvalene slik de gjorde før menneskene kom: På fjellhyller. Den fjerde er Jiettanasgorsa - Trollgjelet. Det er det største og mest fantasieggende av alle. Og det er god grunn til å hevde at dette er det mest verdifulle området i nasjonalparken. Her har istidselvene gravet i noe så sjeldent som prekambrisk (urtids-) kalk.
Og de har ikke nektet seg noen ting. En plass ligger en trollkjærring med snyteskaftet i været. Hun er rød på nasen. Det kommer av at der sitter fuglene og leverer sin visittkort, slik at den nitrogen-elskende praktlaven får ideelle forhold. En annen plass sitter "Pønskeren", en filosof som gløtter innover vidda med hånda under haka. En tredje plass finner vi Soria Moria slott. Omkring 40 små og store steinstøtter står i dalsidene.
Og de har ikke nektet seg noen ting. En plass ligger en trollkjærring med snyteskaftet i været. Hun er rød på nasen. Det kommer av at der sitter fuglene og leverer sin visittkort, slik at den nitrogen-elskende praktlaven får ideelle forhold. En annen plass sitter "Pønskeren", en filosof som gløtter innover vidda med hånda under haka. En tredje plass finner vi Soria Moria slott. Omkring 40 små og store steinstøtter står i dalsidene.
 |
| Hvitkurle er en orkidé med små hvitaktige, mer eller mindre duftende blomster som sitter i ett langstrakt, tetblomstrigt aks |
Men det er ikke alt: I solsiden har melbærlyngen utkonkurrert krøkebæra. Og på fuktigere plasser er det orkidemark. Her er kvitkurle, grønnkurle, fjellkurle, brudespore og rødflangre.
Det merkeligste er likevel de ville granene - eller kanskje det er rettere å si den ville grana. For det er fire granstammer som er grodd opp fra en senkegren fra et "mortre" som nå er borte. "Mor-treet" kan ha etablert seg her så langt tilbake som for 300 år siden. Hvordan det kom dit er en gåte, spesielt fordi de nærmeste granene på finsk side (Palojoensuu) er av den sibirske underarten ssp.obovata. og grana i Jiettanasgorsa er av "norsk" type. Den eneste villgrana i Troms er altså å finne 480 meter over havet - ca. 100 meter over bjørkegrensen ved kysten!
 Del 4 HvitkurleFjellkurleGrønnkurleBrudesporeReødflangre |
Media
Del artikkel
Skriv ut
Here, fishy fishy fishy...
