Pattedyr
ALT dyreliv er avhengig av planteliv. Næringen i plantene opptas direkte av planteetende dyr og indirekte av rovdyra. Grunnlaget for et rikt og variert dyreliv er derfor at planteproduksjonen er stor og mangfoldig.
Reisadalen har variert landskap og vekslende vegetasjon som gir biotoper (leveområder) med gode oppvekst- og levevilkår for dyra i området.
Viktige vinterområder for elg finnes nedenfor Sappen mellom Puntafoss og Bilto. Men elgen holder også til lenger sør i dalen vinterstid. Så langt til fjells som ved Raisjavri har elg hatt fast vintertilhold. Om sommeren brukes hele hoveddalføret og sidedalene som beiteområder. Mange trekkveier er kjent mellom de ulike beiteområdene. Den viktigste går langs hoveddalen.
Elgstammen i Reisadalen er av nyere dato. Den første elgen ble observert så tidlig som i 1878, men det er først etter siste verdenskrig at det har vært jevnlig tilhold av elg i området. Det blei åpna adgang til elgjakt i Nordreisa kommune i 1967. Stammen i Reisadalen er sannsynligvis et resultat av at den finske elgstammen har utvida utbredelsesområdet sitt. Også idag må vi anta at det foregår en utveksling av dyr med bestander på finsk side og i Guovdegeadnu.
Bjørnen i Nordreisa og Kvænangen er en del av den nordlige finsk-skandinaviske grensestammen. Bjørnen er totalfreda i Norge i dag, og den er i nordisk sammenheng vurdert som en sårbar art.
Gaupe forekommer fast i hoveddalen. Gaupa har en trekkvei (rekster) gjennom Puntadalen (Buntavaggi) over til Samueldalen. I 1950-1960 åra etablerte gaupa faste bestander i Troms. Stammen i Reisadalen ser ut til å holde seg på et jevnt nivå. I de seinere år er det observert et tilfredstillende antall ynglinger i dalen. Gaupa er et typisk skogsdyr som holder til i vidstrakte skogmarker, men den ferdes også oppe i fjellet på jakt etter byttedyr. Det er i de nordligste fylker tillatt jakt i månedene februar og mars.
Jerv, samisk: geatke, finnes i god bestand. Stedsnavnet Geatkevuopmi forteller at jerv har vært kjent i Reisa i lang, lang tid. Flere hilokaliteter er registrert, noen er blant annet kjent fra den tid da det ble drevet hijakt i Nordreisa. Jerven har faste trekkveier på tvers av Reisadalen. Utbredelsen i Norge faller i grove trekk sammen med utbredelsen av tam- og villrein. Rein er det viktigste byttedyr og jevr, spesielt vinterstid. I tillegg består føden av åtsler og småvilt som hare, rype og smågnagere. Jerven forårsaker hvert år betydelige tap av sau og tamrein i Nordreisa.
De frodige dalene
De frodige dalene er viktige for de fleste artene. Dalføra står i sterk kontrast til de store og overveiende lite produktive fjellområdene omkring, og har stor betydning både for helårsarter, og for arter som lever der i deler av året. Noen rovviltarter lever av dyreliveti dalene, men holder for øvrig til i fjellområdene. På de nordligste breddegrader er vinteren og særlig ettervinteren ei hard tid for mange dyre- og fuglearter. Skogsområdene gir da gode muligheter for ly og næring og er viktige for å kunne opprettholde livskraftige bestander.Pattedyr
Hjortedyr. Reinen er det tallrikeste hjortedyret. Den siste villreinen ble skutt i det forrige århundre, og i dag er det tamreinen som har sine vår-, sommer- og høstbeiter i fjellområdene i Reisa. Elg finnes i Reisadalen, og store deler av dalføret er gode beiteområder. På seinhøsten når snøen kommer, trekker elgen ofte fra høyereliggende bjørkeskogs- og myrområder ned til vinterbeitene i lavereliggende skogstrakter langs Reisaelvas bredder. Reinen drives samtidig sørover til vinterbeitene på Finnmarksvidda.Viktige vinterområder for elg finnes nedenfor Sappen mellom Puntafoss og Bilto. Men elgen holder også til lenger sør i dalen vinterstid. Så langt til fjells som ved Raisjavri har elg hatt fast vintertilhold. Om sommeren brukes hele hoveddalføret og sidedalene som beiteområder. Mange trekkveier er kjent mellom de ulike beiteområdene. Den viktigste går langs hoveddalen.
Elgstammen i Reisadalen er av nyere dato. Den første elgen ble observert så tidlig som i 1878, men det er først etter siste verdenskrig at det har vært jevnlig tilhold av elg i området. Det blei åpna adgang til elgjakt i Nordreisa kommune i 1967. Stammen i Reisadalen er sannsynligvis et resultat av at den finske elgstammen har utvida utbredelsesområdet sitt. Også idag må vi anta at det foregår en utveksling av dyr med bestander på finsk side og i Guovdegeadnu.
Rovdyr
Mye tyder på at Reisaområdet i hovedsak har streifindivider av bjørn, samisk: guovza, selv om mer stedfaste dyr kan forekomme. I 1987 ble det iakttatt bjørn i et hi ved Njallaavzi. Det finnes også andre bjørneobservasjoner, de fleste i områdene sør for Bilto.Bjørnen i Nordreisa og Kvænangen er en del av den nordlige finsk-skandinaviske grensestammen. Bjørnen er totalfreda i Norge i dag, og den er i nordisk sammenheng vurdert som en sårbar art.
Gaupe forekommer fast i hoveddalen. Gaupa har en trekkvei (rekster) gjennom Puntadalen (Buntavaggi) over til Samueldalen. I 1950-1960 åra etablerte gaupa faste bestander i Troms. Stammen i Reisadalen ser ut til å holde seg på et jevnt nivå. I de seinere år er det observert et tilfredstillende antall ynglinger i dalen. Gaupa er et typisk skogsdyr som holder til i vidstrakte skogmarker, men den ferdes også oppe i fjellet på jakt etter byttedyr. Det er i de nordligste fylker tillatt jakt i månedene februar og mars.
Jerv, samisk: geatke, finnes i god bestand. Stedsnavnet Geatkevuopmi forteller at jerv har vært kjent i Reisa i lang, lang tid. Flere hilokaliteter er registrert, noen er blant annet kjent fra den tid da det ble drevet hijakt i Nordreisa. Jerven har faste trekkveier på tvers av Reisadalen. Utbredelsen i Norge faller i grove trekk sammen med utbredelsen av tam- og villrein. Rein er det viktigste byttedyr og jevr, spesielt vinterstid. I tillegg består føden av åtsler og småvilt som hare, rype og smågnagere. Jerven forårsaker hvert år betydelige tap av sau og tamrein i Nordreisa.
Områdene i indre Troms og Nord-Troms/Vest-Finnmark har den største jervebestanden i Norge. Vurdert etter avskytnings-statistikk må jerven har vært ennå mer tallrik her i forrige århundre. En nedgang i bestanden blei sterkt forsterka ved en hard beskatning etter siste verdenskrig og frem til 1970 ved hijakt. Denne jaktformen blei forbudt i 1975, og bestanden har tatt seg opp igjen. Fra 1982 har jerven vært totalfreda, men man kjenner til ulovlig jakt i Nordreisa. Jerv er karakterisert som en sårbar art i Norden.
I Norge har fjellreven vært freda siden 1930, men bestanden har likevel stadig gått tilbake. Hovedårsaken antas å være forandringer i klimaet.
Rødrev har pga klimaforandringer økt sin utbredelse i fjellet sterkt de siste årtiene. Rødreven antas å være en sterk konkurrent til fjellrev, både når det gjelder hiområder, hiplassering og næring.
Spor av mår er sett både i Reisadalen og i Puntadalen om vinteren, men bestanden er neppe stor. Måren er knyttet til barskog, men påtreffes også i lauskogområder i Nord-Norge.
Minken som er en innført art i norsk fauna, finnes i varierende bestander over hele nasjonalparken, men først og fremst nederst i vassdraget. Ellers vet man lite om bestandene av "minirovdyra" røyskatt og snømus annet enn at de finnes i vekslende antall.
Rev
Fjellrev, samisk: njalla, har fast tilhold i området. Størrelsen på bestanden er i dag usikker. Det store antall rein, den gode bestanden av jerv, og dermed god tilgang på åtsler er et klart pluss for fjellreven. Flere bebodde og mange gamle fjellrevhi er funnet, og stedsnavn som inneholder njalla, bl.a Njallaavzi, Njallalahku, viser at arten har hatt tilhold i disse traktene i meget lang tid.I Norge har fjellreven vært freda siden 1930, men bestanden har likevel stadig gått tilbake. Hovedårsaken antas å være forandringer i klimaet.
Rødrev har pga klimaforandringer økt sin utbredelse i fjellet sterkt de siste årtiene. Rødreven antas å være en sterk konkurrent til fjellrev, både når det gjelder hiområder, hiplassering og næring.
Ulv
Flere antatt sikre observasjoner av ulv, samsik: gumpe, er gjort de siste åra. Dette er streifdyr, og det er ingen fast stamme i denne regionen. Når dyr blir observert, er det i kortere perioder, før de forsvinner ut av området igjen.Oter, Mår & Mink
Oter bruker spesielt nedre del av vassdraget, men benytter også vassdraget helt opp til Raisjavri. For tiden kjenner vi ikke til sikre yngelplasser i Reisadalen. Åpne partier i elveisen om vinteren er nødvendig for at oteren skal kunne komme ned i elva og fiske. Vi kjenner til noen slike otersteder i Reisadalen. Oterbestanden er meget stor i kyststrøka i Troms. Fast otertilhold i innlandsstrøk er imidlertid mer uvanlig. Oteren har vært totalfreda siden 1982.Spor av mår er sett både i Reisadalen og i Puntadalen om vinteren, men bestanden er neppe stor. Måren er knyttet til barskog, men påtreffes også i lauskogområder i Nord-Norge.
Minken som er en innført art i norsk fauna, finnes i varierende bestander over hele nasjonalparken, men først og fremst nederst i vassdraget. Ellers vet man lite om bestandene av "minirovdyra" røyskatt og snømus annet enn at de finnes i vekslende antall.
Andre pattedyr
Ekorn er knyttet til furuskogområdene. Hare forekommer i varierende bestander over hele området- Smågnagerene som er svært viktige byttedyr for en rekke arter, varierer sterkt i antall og påvirker med det antallet byttedyr. Som en kuriositet kan nevnes at steinkobbe eller fjordsel tidligere er sett helt opp til Nedrefoss, 7-8 mil fra sjøen, omtrendt så langst som laksen går.
Media
Del artikkel
Skriv ut
Here, fishy fishy fishy...
