Resultater fra årets telling av gytelaks
Om tellingen
Gytefiskellingen er en del av et omfattende overvåkingsprogram som sammen med yngeltelling, prøvefiske etter oppdrettslaks og gode rutiner for innrapportering av fangst, gir oss gode indikasjoner på laksebestandens tilstand.
 |
| Elvebåtfører Bjørn W. Mikkelsen i aksjon under gytefisktellingen. Foto: Jan A. Johansen |
Resultater fra tellingen
Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet og undersøkt ca 70 km av elvestrekningen. Tellingen er en del av et omfattende overvåkingsprogram som sammen med yngeltelling, prøvefiske etter oppdrettslaks og gode rutiner for innrapportering av fangst, gir oss gode indikasjoner på laksebestandens tilstand.
Våre beregninger viser et anslag på 1018 laks fordelt på 256 storlaks (317), 319 mellomlaks (299) og 442 smålaks (425). Dette tilsvarer en biomasse hunnlaks på 2683 kg hunnlaks (3100), og det utgjør omtrent 73 % av gytebestandsmålet. I 2014 var det en restbestand på ca 85 % av gytebestandsmålet. Det betyr at mengden biomasse hunnlaks i 2015 ligger om lag 27 % under det som er gytebestandsmålet.
 |
| Dykkere driver på linje gjennom kulpen. Foto: Jan A. Johansen |
Gytebestandsmålet, forvaltningen og konsekvenser for Reisaelva
For Reisaelva er kravet fra forvaltningsmyndighetene at det skal være minimum 3652 kg hunnlaks som gyter som høsten. Det er det som kalles gytebestandsmålet og er det minimale antallet gytefisk som behøves for å gi maksimal bærekraftig avkastning fra bestanden. Forvaltningsmålet for en bestand er definert som nådd når det i gjennomsnitt over en måleperiode på fire år er minst 75 % sannsynlighet for at gytebestandsmålet er nådd. 439 laksebestander har fått satt et gytebestandsmål av vitenskaplig råd for lakseforvaltningen forslag til gytebestandsmål som igjen er utarbeidet av ulike forskergruppe. Vitenskaplig råd består av fageksperter som gir råd til Miljødirektoratet om hvilke biologiske produksjonskrav som bør settes til de enkelte vassdrag. Dersom Reisaelva ikke oppnår gytebestandsmålene, vil fisket bli strengere regulert. Spesiell fokus er det på såkalte nasjonale laksevassdrag. For å sikre de viktigste laksebestandene særskilt beskyttelse i vassdrag og fjordområder, opprettet Stortinget nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Reisaelva er en av 52 nasjonale laksevassdrag og Reisafjorden er en av 29 nasjonale laksefjorfer. Ordningen skal gi disse bestandene en spesiell beskyttelse mot menneskelige inngrep.
Media
Del artikkel
Skriv ut
