Fjellet Storeste (1024 moh) sett fra Storslett
Kveldsstemning ved Essabakken
Rune Sundelin setter ut laks
Elvedeltaet i Nordreisa
Jens Olav Flekke med flott laks fisket i 2009
En vakker del av sone 8
Elvebåt i høstfarger
Sørkjosen havn - like ved Reisaelvas utløp
Høststemning ved Reisaelva
Dialekten i Sappen i Nordreisa er en ny dialekt!
Av Hilde Sollid
Alle som har lært et nytt språk, har erfart at man bruker trekk fra sitt morsmål i det nye andrespråket. Dette skjedde i Sappen (og mange andre kvenske og samiske bygder i Nord-Norge) da befolkningen der lærte seg norsk på grunnlag av sitt kvenske morsmål. Dette andrespråket er grunnlaget for den norske dialekten i bygda, og dialekten kan derfor sies å være en ny dialekt som har oppstått i møtet mellom kvensk og norsk.
Det samme kan vi si om den norske dialekten i andre nordnorske språkkontaktområder.
Denne artikkelen bygger særlig på kapittel 3 i min doktoravhandling: Dialektsyntaks i Nordreisa: Språkdannelse og stabilisering i møtet mellom kvensk og norsk.
Det finnes mange eksempel på kvenske trekk i den norske dialekten i Sappen, og de finnes i alle deler av språksystemet. Her er et lite utvalg setninger som illustrerer slike trekk fra kvensk. Alle eksemplene er henta fra språkbrukere i Sappen:
Dobbel nekting: Eg hadde ikke aldri hørt om det.
Plassering av finitt verb: Når vi kom dit, så vi fikk alt vi ville ha.
Lyden p høres ut som b: broviant
Finsk verbform: Vi skidde nedover
Aikio (1988) hevder at finsk også ble brukt av myndighetene for å nå fram til innbyggerne i språkkontaktområdene med særlig viktig informasjon, som nye lover, forordninger, kunngjøringer om beite innen reindrifta, om retten til å kjøpe jord, om retten til å hente ved av skogen. Også samene brukte kvensk i samtaler med nordmenn og kvener. Et annet uttrykk for at kvensk var det dominerende språket i Reisadalen, er at familier som var samiske i 1860, var blitt enten fornorska eller forfinska ifølge folketellinga fra 1890 (Aikio 1989:90). Aikio viser videre at hovedspråket i familier som gikk på tvers av etniske grenser, gjerne var finsk.
Også i religiøse sammenhenger var kvensk et viktig språk. Finske prester og predikanter kom jamnlig til Nordreisa. For Lars Levi Læstadius som starta den læstadianske bevegelsen, var det viktig å nå fram til folk på deres språk, og han brukte både finsk og samisk i tekster og prekener for å nå fram med sitt budskap over hele Nordkalotten. Det har også vært vanlig at det ble tolka mellom språkene etter behov. Alt dette sier litt om den statusen som kvensk hadde i Nordreisa.
På 1800-tallet var det med andre ord flere språk som var i bruk. Språkskiftet innebærer at denne situasjonen forandres, og norsk blir hovedspråket på alle områder av samfunnet. Under språkskiftet kunne kvensk være hovedspråket i avgrensa situasjoner, for eksempel innad i den eldste generasjonen, men kvensk mista raskt posisjonen som reelt språkvalg for de yngre generasjonene ettersom de ikke fikk lære kvensk hjemme eller på skolen. Dermed vant norsk raskt fram og ble hovedspråket i bygda
Dobbel nekting: Eg hadde ikke aldri hørt om det.
Plassering av finitt verb: Når vi kom dit, så vi fikk alt vi ville ha.
Lyden p høres ut som b: broviant
Finsk verbform: Vi skidde nedover
Kjenner du til andre eksempler?
Det er likevel ikke slik at alle språkbrukere i Sappen har trekk fra kvensk i sin dialekt. Den viktigste forskjellen er mellom eldre og yngre språkbrukere. I mitt arbeid har jeg blant anna sett nærmere på dobbel nekting og plassering av finitt verb, og jeg dokumenterer at eldre språkbrukere er mer positive til trekk fra kvensk enn yngre. En forklaring på denne forskjellen er at eldre og yngre har lært seg norsk på ulike betingelser og under ulike forhold. De eldste har hatt begrensa tilgang til norsk fordi det var vanlig at folk også snakka kvensk. De yngre språkbrukerne i all hovedsak bare fått høre norsk. Forskjellen mellom språkbrukerne henger med andre ord sammen med det språkskiftet som har skjedd i Sappen.Bakgrunnen for språkskiftet
Bakgrunnen for språkskiftet i Sappen er den offisielle fornorskningspolitikken som gikk ut på å fornorske de kvenske og samiske områdene i Nord-Norge. Men språkskiftet er ikke bare en handling som er påtvunget befolkningen utenfra. Foreldre har også valgt å gi barna det norske språket som sitt morsmål fordi norsk ville gi barna de beste muligheter for en god framtid i et norsk samfunn. Språkskiftet i Sappen må også ses i sammenheng med moderniseringsprosessen i det norske samfunnet på begynnelsen på 1900-tallet. Moderniseringa ga folk i Sappen nye kulturelle, politiske, økonomiske og yrkesmessige alternativer, men bidro blant anna til at en Sappen skifta hovedspråk, og til at folk lettere kunne flytte fra de stedene der kvensk og samisk var naturlige omgangsspråk, til steder der norsk var det eneste alternativet.Språkbruk i Sappen og i Nordreisa
I Nordreisa har kvener, nordmenn og samer vært i kontakt i forbindelse med handel, markeder, naboskap, religionsutøvelse og andre sosiale sammenhenger. Nordreisa og Sappen kan dermed sies å ha vært møteplass for tre språk: kvensk, norsk og samisk. På 1800-tallet var det vanlig at folk i Nordreisa kunne to eller flere språk. Norsk var det offisielle språket som alle måtte bruke når de skulle henvende seg til myndighetene og til folk i offisielle embeter i Nordreisa. Kvensk hadde imidlertid en sterk posisjon i uoffisielle sammenhenger. Emil Hansen skriver følgende i Nordreisa bygdebok: Kom de [dvs. kvener og nordmenn] til hverandre, ble de betraktet som besøkende og vel mottatt. De brakte jo forandring i dagens ensformighet enten de var kvæner eller nordmenn, særlig etter at de hadde lært å uttrykke seg på det språk den annen part forstod. Og her var det dessverre nordmennene som var de flinkeste. Hansen ([1957]:42) Ser vi bort fra Hansens nedvurderende holdning, viser sitatet at nordmennene lærte seg kvensk, og at kvensk ble brukt som et kommunikasjonsspråk mellom ulike etniske grupper, noe som ikke var uvanlig også andre steder, for eksempel i Finnmark. Kvensk ble også hovedspråket i et ekteskap mellom en kven og en nordmann.Aikio (1988) hevder at finsk også ble brukt av myndighetene for å nå fram til innbyggerne i språkkontaktområdene med særlig viktig informasjon, som nye lover, forordninger, kunngjøringer om beite innen reindrifta, om retten til å kjøpe jord, om retten til å hente ved av skogen. Også samene brukte kvensk i samtaler med nordmenn og kvener. Et annet uttrykk for at kvensk var det dominerende språket i Reisadalen, er at familier som var samiske i 1860, var blitt enten fornorska eller forfinska ifølge folketellinga fra 1890 (Aikio 1989:90). Aikio viser videre at hovedspråket i familier som gikk på tvers av etniske grenser, gjerne var finsk.
Også i religiøse sammenhenger var kvensk et viktig språk. Finske prester og predikanter kom jamnlig til Nordreisa. For Lars Levi Læstadius som starta den læstadianske bevegelsen, var det viktig å nå fram til folk på deres språk, og han brukte både finsk og samisk i tekster og prekener for å nå fram med sitt budskap over hele Nordkalotten. Det har også vært vanlig at det ble tolka mellom språkene etter behov. Alt dette sier litt om den statusen som kvensk hadde i Nordreisa.
På 1800-tallet var det med andre ord flere språk som var i bruk. Språkskiftet innebærer at denne situasjonen forandres, og norsk blir hovedspråket på alle områder av samfunnet. Under språkskiftet kunne kvensk være hovedspråket i avgrensa situasjoner, for eksempel innad i den eldste generasjonen, men kvensk mista raskt posisjonen som reelt språkvalg for de yngre generasjonene ettersom de ikke fikk lære kvensk hjemme eller på skolen. Dermed vant norsk raskt fram og ble hovedspråket i bygda
 Les del 2 av artikkelen |
Media
Del artikkel
Skriv ut
Here, fishy fishy fishy...
