Njallaavzi
Idar Kristiansen
Les Idar Kristiansens hyllingsdikt til nasjonalparken
Her har en viss mann klort djupt i grus og berg! |
Furene etter neglene |
vitner om arg og vanmakt: |
Den lange fra Deadnumuotki |
ned Njallaavzi |
(Fandens lillefinger er lang), |
renna for Mirkujohka, |
vannløse Goikegorsa (med skjult isblod langs ryggraden), |
Jiettanasgorsas fandenivolske sug av Shangri La, |
og sporet etter tommeltott-neglen lengst nord: Rasseaddjatgorsa langs fjellrevens eget fjell. |
Det må ha vært på en fredag den 13 |
at hinmannen klorte i jordskorpa |
sydøst for Jorba Cierte. |
Hele lørdagen |
sto furene i tundralandet som arr |
fylt av koldbrann. |
Men søndag |
smurte Vårherre |
(som glemte budet om hvile) |
grønn salve i sårene: |
BLI LIV! |
Og mandag var furene fylt |
av en hektisk frodighet |
som fjellreven, svalene, |
falken og myggmyriadene |
priste og sa: |
-Himmel på jorden! |
Om nå bare menneske-termittene |
høfligst kunne holde seg vekk! |
Men der Fanden risper |
landskapet, |
oppstår forgiftning |
(svovel, gull, bly etc.) |
i Njallaavzi |
er navnet u r a n. |
Blodsugersvermene |
klarer seg nok selv om termittene |
brøyter seg frem til Njalla |
med brøl |
og borende brodder av stål. |
Men hvor skal de hjemløse falkene, |
fjellrev-ungene og taksvalene |
uten tak gjøre av seg? |
Og blomstene, |
som slett ikke alle er liljer |
på marken, men kanskje |
brudespore, en vill orkid? |
Og hvor skal våre små barn, |
våre håp gjøre av seg |
om uran-dyret gak gorsa-veggene |
en forferdelig natt |
slippes løs? |
Here, fishy fishy fishy...